Glittertind — Rolandskvadet song lyrics and translation
The page contains the lyrics and English translation of the song "Rolandskvadet" by Glittertind.
Lyrics
Seks mine jarlar heime vera, gøyme det gullet balde,
Andre seks på heidningalando då svinga dei jørni kalde!
— rida dei ut av franklandet med dyre dros i sadel,
Bles i luren olivant på ronsalavollen.
Runde dei opp sine silkje segl høgt i sigalråe,
Sigla dei ut åt hei’ingslondo i virkevikune ein og tvåe.
Arene og ankaret tok inn på kvite sanden:
Det var roland, konungafredan, trødde den fysste på land.
Slogest dei utpå ronsarvollen i dagane två og trjå;
Blåmennan fall for rolandssverd som gav seg fyri ljåe.
Fram så søkte blåmann-fjødi skygde fyri sole;
Reddast var ein jamningen bad roland blåse i hornet.
Roland sette luren fyr blogga munn, så bles han i med vreide;
Ljoden ber ivi hav og fjell, i trio dagar av leide.
Det var magnus kongjen, no set han i å gråta:
Kva tru vantar freden min? no høyrer eg luren låta!
Det var magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud låg roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.
Heim kom magnus kongjen.
Og settest dei alle traude.
Skipet var fullt av sylv og gull,
Og heidningan låg att daude.
Lyrics translation
Six my yarlar home vera, fun that gold balde,
The other six at heidningalando then they swung jørni cold!
- ridden them out of Frankland with animal dros in the saddle,
Bles in luren olivant on ronsalavollen.
They round up their silk seals high in sigalrave,
They went out to Hello'ingslondo in virkevikune ein and tvåe.
Arene and ankaret took in on white sand:
It was roland, konungafredan, trampled the physicist on land.
At ronsarvollen today they Slogest två and trjå;
Blåmennan fall for rolandssverd who gave himself FYI scythe.
Fram then searched blåmann-fødi skygde fyri sole;
Reddast was a moaning bad roland blow the Horn.
Roland put luren guy blogging mouth, then he bles in with vreide;
Ljoden asks ivi sea and mountains, in trio days of rented.
It was magnus kongjen, no he seen in crying:
What tru won my peace? now I hear the song!
It was magnus kongjen,
Does he shed His peace:
Daud lay roland konunga peace,
He held his sword.
Heim came magnus kongjen.
And they all suffered.
The ship was full of silver and gold,
And heidningan remained dead.