Ketil Bjørnstad — Sommernatt Ved Fjorden song lyrics and translation

The page contains the lyrics and English translation of the song "Sommernatt Ved Fjorden" by Ketil Bjørnstad.

Lyrics

Jæger ror
Og Oda sitter foran
I en pram som de har tatt
Jeg står ved vinduet i natt
Og en fiol er min trøst
Snart vil sommervinden varsle høst
Men lyset her i nord
Vær velsignet du som ror
Båten glir
Nå slipper Jæger årene
Og strekker seg langt frem
Hun tar hans hånd, den er hans hjem
Hun ler, jeg ser at en pram
Vender nesen ned så blygt i skam
For det som skjer ombord
Og de feberhete ord
Noe skjer
Han ligger der med hodet i
Min søsters mørke fang
En svarttrost vekker oss med sang
En liten båt glir avsted
Mellom natt og dag i fjordens led
Ved Hvitsten der vi bor
Jæger retter seg og ror
Nok en gang
Der over lyset kommer brått
Min søster er litt trett
Et dampskip fløyter
Han ror rett mot dette hus
Det var alt
Og jeg skjelver
Det er ganske kalt
Og oda la seg ned
Mot sin bleke kavaler
Båten glir
Fortøyd til bryggen nedenfor
Mitt vindu, de står opp
Han prøver løfte hennes kropp
Han elsker alt det hun er
Men han skjønner at han er for nær
Han kysser henne nå
Solen kommer, og han går

Lyrics translation

Hunter rudder
And Oda sits in front
In a pram that they have taken
I stand by the window in the night
And a violet is my consolation
Soon the summer wind will notify autumn
But the light here in the North
Be blessed you as a helm
The boat slides
Now hunters are dropping the years
And extends far forward
She takes his hand, it's his home
She laughs, I see that a pram
Turns his nose down so bluntly in shame
For what happens on board
And the feverish words
Something happens
He lies there with his head in
My sister's dark lap
A blackbird awakens us with singing
A small boat slides off
Between night and day in the fjord led
At the White Stone where we live
Hunter straightens and rudder
Once again
Where over the light comes abruptly
My sister is a little tired
A steamship whistles
He rudders right against this house
That was all
And I tremble
It is quite called
And oda lay down
Against his pale cavalry
The boat slides
Moored to the pier below
My window, they get up
He tries lifting her body
He loves everything that she is
But he realizes that he is too close
He kisses her now
The sun comes, and he goes